En tempelgutts liv

Det er interessant å lære litt om livet til en tempelgutts liv fra landsbygda. Tidlig om morgenen, før solen står opp, må han gjøre klar en matkurv og en almissekurv for munkene. Så, når munkene er klar for å gå ut og samle inn almissene, må han være med å hjelpe til med å bære mat for munkene. Hver dag må han følge munkene på sin almissegang rundt i de nærliggende områder.

Innsamlingen av almisser blir vanligvis delt inn i ruter, spesielt i de større templer hvor det er et stort antall munker og noviser. På enkelte ruter kan det være nok med en tempelgutt til å følge munken, mens på andre kan det være både to og tre. Dette vil avhenge av hvor mye mat som gis av den lokale befolkningen.

De fleste buddhister ønsker å gi almisser på buddhistiske helligdager (Wan Phra) eller på spesielle dager så som Nyttårsdagen. På disse dager vil det bli gitt mat i store mengder til munkene og novisene (tempelguttene).

Etter at de er kommet tilbake til templene fra sin rute, er det tempelguttenes jobb å preparere maten for munkene og seg selv. En munk er ikke tillatt å spise mat som ikke er gitt av a lay man (knelende person), unntatt vann eller annen drikke.

Etter at munkene er ferdig med å spise, tar novisene seg av den resterende maten og forbereder for det neste måltid som etter regelen skal spises mellom kl 11 og 12 på dagen. Dette er de eneste to måltid i døgnet. Kun vann eller annen drikke, for eksempel pasteurisert melk er tillatt resten av dagen. Tempelguttene eller novisene spiser alltid etter at munkene er ferdig.

Siden munkene og novisene bærer samme drakt og kan være i samme alder er det mange ganger vanskelig å skille hvem som er hva. Likevel er det stor forskjell på en munk og en novise. Mens munkene har hele 227 regler å forholde seg til, har novisene kun 10. Novisene har ikke adgang til å utføre viktige seremonier, og når de deltar i en viktig seremoni må de bære Sanghati, dvs. et plagg som henges over skulderen.

En tempelgutts liv og jobb kan sammenliknes med en hushjelps, men han får ikke betalt av munkene. Som belønning regnes velsignelse, fri mat og husvære.

For å være ærlig, så er en tempelgutts liv ikke så enkelt som det kan se ut som, spesielt i templer på landsbygda hvor innbyggerne stort sett er fattige gårdbrukere. Det er ikke så mye mat til overs for å gi til munkene, og følgelig også tempelguttene.

Mange utenforstående undrer på hvorfor så mange gutter (ikke for jenter) blir tempelgutter. Svaret er at foreldrene ofte er fattige bønder som finner det bedre å sende sønnene til munkene i tempelet hvor de kan få både mat og gratis husvære, og ved å arbeide for munkene får de også velsignelse tilbake.
Imidlertid er det også mange gutter fra såkalte velsituerte foreldre som ønsker at sønnene deres skal leve i tempelet som ofte også har en skole i tempelområdet. På samme tid, hvis de lever og bor sammen med munkene, vil de få god opplæring ettersom munkene lærer dem god moral og lærer dem til å bli disiplinerte og gode buddhister.

Ofte finner man at personer i høye stillinger, både offentlig og privat, er tidligere tempelgutter. Dette indikerer at livet i tempelet er av stor verdi fordi de kan vokse opp i gode etiske omgivelser. De får en religiøs opplæring som forteller alle om å være god, å avstå fra dårlige gjerninger og å sørge for å holde sin egen samvittighet ren.