Skikk og bruk

Det er ikke uten grunn at Thailand ofte kalles «smilets land». Thailenderne er utrolig vennlige og hjelpsomme, og det er lett å komme overens med dem – det enkleste er å smile og le mye.

Siden de er buddhister, er de også et forbløffende tolerant folk. Man unngår som regel å fornærme noen ved å vise vanlig høflighet og bruke sunn fornuft. Det finnes fortsatt enkelte tabuområder, og de fleste gjelder monarkiet og buddhismen. Besøkende bør være spesielt ærbødige ved water (templer) og foran Buddha-statuer. Direkte konfrontasjoner blir også ansett for å være uhøflig, og thailenderne gjør alt for å unngå krangler av noe slag. Det å bli rasende eller å skrike, uansett hvilken situasjon det er, blir sett på som at man taper ansikt, og det er pinlig.

Å hilse på folk – Kroppsspråk
Den thailandske hilsningen kalles en wai og utføres ved at man fører håndflatene sammen og løfter dem mot haken. Dette er en eldgammel hilsning som ble brukt for å vise at man ikke bar våpen. Statusforskjellen avgjør hvor høyt hendene skal holdes. Det forventes ikke at utlendinger kan alle disse tegnene, og det enkleste er bare å gjenta hilsningen til deg. En tommelfingerregel sier at man helst ikke skal bruke wai til barn eller servitører og gateselgere.

Thailenderne bruker fornavn når de tiltaler hverandre, også ved formelle henvendelser. Den høflige tiltalen er khun (hvis den tiltalte er yngre) eller pi (hvis den tiltalte er eldre) etterfulgt at fornavnet eller tilnavnet.

Alle thailendere har et tilnavn, vanligvis et kort navn med en enkel betydning.

Hodet blir betraktet som en hellig kroppsdel av thailenderne. Du må aldri røre noens hode, ikke engang på et barn. Føttene er den kroppsdelen som har lavest  status, og det blir betraktet som uhøflig å peke med føttene mot noen eller å ha dem på bordet. Når du sitter på golvet, spesielt i et tempel, har du føttene under deg eller på siden. Ikke forsøk å tråkke over noen som sitter ved siden av deg, men gi dem tid til å flytte seg.

Smilet brukes ikke bare til å uttrykke glede eller velbehag, men også for å uttrykke medfølelse, eller i enhver situasjon der du er usikker på hvordan du skal reagere. Om du søler saus over skjorten din på en fin restaurant og folk rundt deg smiler, så er det ikke av skadefryd, men heller for å hjelpe deg å ikke miste ansikt.

Kongefamilien er den mest høyaktede institusjonen i Thailand. Å kritisere eller ærekrenke den  kan betraktes som en majestetsfornærmelse som kan medføre fengselstraff.

Passende antrekk. Siden thailenderne er et bluferdig folk, bør man alltid kle seg anstendig, uansett om man er i byen eller på landsbygda. Kvinner bør unngå å bruke avslørende skjørt, shorts eller vågale topper. I formelle sammenhenger og på restauranter er det sjelden man ser thailandske kvinner med bare skuldrer. Toppløs soling blir fordømt – uansett om andre også gjør det – selv på feriesteder dominert av vestlige turister. De fleste thailendere finner det sjenerende, og mange mener også at det er fornærmende.

Kommunikasjon. Pruting er vanlig over hele Thailand. Selv om alle utvikler en personlig teknikk – det kan være et smil eller et pokeransikt – er det viktig at man ikke pruter for hardt eller blir direkte gjerrig. Man bør også være tålmodig med resepsjonister, servitører og andre man har kontakt med. Generelt bør man unngå å heve stemmen eller bli synlig irritert. Allerede i barndommen lærer thailenderne at de skal prate rolig og unngå direkte konflikter. Utlendinger som er vant til at noe blir gjort hvis de er utålmodige og hever stemmen, kan risikere å bli oversett.